E - En rapport om sosiale ettervirkninger hos familier som bodde for tett under lockdown
Det å begynne
Min kjære bror M innviet denne bloggventskalenderen med en fremføring av det kjente familiebegrepet "dong". Da 28.11.24 er vår offisielle innvielsesdag, benytter jeg tiden jeg har før et jobbintervju til å videreføre temaet Sletfjerding-begrep, og utforske hvorfor de dannes.
Koronaens bidrag til familievokabularet
I disse etter-koronatiders nydelige sosiale frihet, glemmer vi ofte hvordan det innelåste, 1-meters-avstands livet endret hverdagen. Fra å ha en større nogenlunde fast omgangskrets med mennesker fra forskjellige bakgrunner(typ klasse/arbeidskontor) til å ha en mye mindre, men også fastere omgangskrets. Når omgangskretsen blir mindre, blir også distansen mellom individer og hendelser mindre, noe som legger til rette for et mer spesifikt kildegrunnlag for referanser. Dette, fører igjen til en akkumulasjon av spissede referanser spesialisert for bruk i egnede situasjoner, basert på atferd og hendelser opplevd i denne fastere omgangskretsen. I vårt tilfelle av denne sosialantropologiske superposisjonen ble lockdown-omgangskretsen vår kjære familie. Mor, Far, Bror, Bror, Bror, og sist og også minst, vår elskede hund, Pippi.
Hvorfor? drøftingsavsnitt
Når koronaen REVNET de faste rutinene en har i hverdagen, ble det en kilde til usikkerhet og vanskeligheter hos mange. Da kan man spørre seg, er denne måten å danne nye begrep på en forsvarsmekanisme for å "holde flokken samlet", eller å skape noe fast i disse usikre tider? Det hjalp definitivt å høre en bror klage "bork" fra det andre rommet mens man hørte på pressekonferanser om ytterligere nedstengninger og hytteforbud. Humor er som kjent ofte brukt som en måte å latterliggjøre små og store ting1.
I den dystopiske verdenen i George Orwells 1984 ble det engelske språket systematisk svekket og kontrollert, og skriftspråket Newspeak ble tatt i bruk. Også under en rekke kolonialistiske kampanjer verden rundt har lokale språk blitt forbudt for å legge til rette for kolonimaktens språk. Dette svekket folkesjela, og den lokale samfunnsfølelsen. Eksempelvis ble samebefolkningen utsatt for fornorskningstaktikker fra 1800 tallet der, som førte til de samiske språks død. Språklig identitet er en reell greie, som skaper tilhørlighet i en gruppe. Denne utviklingen vi ser i hjem under lockdown er på mange måter en direkte motpol til en slik språklig kontroll, da språket åpenbart blomstrer2.
Konklusjon
Med dette erklærer jeg Es første blogginnlegg ferdigskrevet. Vi har vært innom en rekke tema, fra språklig utvikling, familiefølelse og fornorskningspolitikk. Det blir spennende å se hvilke jossiteter3 og annet gøy som kan dannes denne adventstiden.