M - Venstresida trenger en norsk Obama, ikke en Biden
Den amerikanske venstresida gikk helt i stå da de ikke klarte å bryte ut av sine tidligere mønstre for Kamala Harris' kampanje. Derfor tapte de valget i år, og derfor taper venstresida i Norge stemmer, dag for dag.
I 2020 vant Joe Biden presidentvalget mot Donald Trump. Allerede da var det flere stemmer som pekte på at han ikke burde stille opp. Den gangen, som i år, representerte Joe Biden den etablerte stemmen i det Demokratiske partiet - i motsetning til Barack Obama, vant fordi han sto for en ny kurs for Demokratene. Kamala Harris' største utfordring i år har vært å overbevise velgerne om at hun også står for en ny kurs, og ikke den etablerte Demokratiske partilinjen. Mens dette ble klarere og klarere i løpet av valgkampen fortsatte de interne konfliktene og maktkampene internt i partiet - disse bidro til å vise en venstreside i krise, som ikke kommuniserte et klart alternativ til den eksisterende administrasjonens politikk. Trump vant, Harris tapte, og Demokratenes selvransakelse glimrer i sitt fravær. I ettertid har administrasjonen ikke gjort noe for å bedre velgernes inntrykk av demokratene som en klubb med champagnesosialister, men Biden har i stedet benådet sin egen sønn.
Når vi vender hjem til Norge står det ikke mye bedre til på venstresida. Den sittende Ap-Sp regjeringen har innført en formueskatt som får velstående nordmenn til å flytte ut av Norge, og har ikke gjort nok for å sikre at vanlige folk får råd til å spise sunt, varme opp hjemmene sine, og gå på nærliggende skoler. Samtidig er Arbeiderpartiet sterkt preget av en intern maktkamp av historiske dimensjoner - ikke bare Giske-utnevnelsen, men også den veritable karusellen av statsråder som har vi har hatt siden oktober 2021. Støre ligner mer og mer en forsvarer av det gamle Arbeiderpartiet, som Biden forsvarte Demokratenes historiske politikk.
På tross av dette er selvransakelsen like fraværende som på den andre siden av atlanterhavet. Man kan håpe at et historisk tap for venstresida hos Norges viktigste allierte fører til en endring i politisk strategi, og at yngre stemmer ville kommet sterkere til orde i Ap. Om det vil finne sted før stortingsvalget i 2025 er fremdeles et åpent spørsmål.