M - Tautologisk Numerologi
Her om dagen satt vi i kollektivet og diskuterte diverse numerologiske 1 fortolkninger av verden. Det var naturligvis blandede meninger om den slags måte å fortolke verden på, og jeg nøt opplevelsen av å lytte til en diskusjon mellom flere engasjerte debattører med forskjellige holdninger. Et argument som "skeptiker"-campen ofte ble møtt med var at "Det er så mye vitenskapen ikke har funnet ut av. Denne historien vi forteller passer bra med de tingene vi ikke forstår, derfor må det jo være riktig."
Her vil jeg prøve å redegjøre for hvordan dette er en feilslutning.
Feilslutninger og tro
I don't care what you believe, I believe!
Den første feilen, argumentum ad ignorantiam, skjer ved å argumentere at vitenskapen ikke forklarer X evidens, derfor kan vitenskap ikke stoles på. Ofte blir dette argumentet kombinert med anekdotisk evidens ("Oldemor Jensen røykte og spiste feit mat hver dag, og hun ble 120!") for å så tvil om vitenskapelige metoder og konklusjoner. Her kommer vi ut i mudrete farvann når vi bruker anekdotisk evidens til å diskutere fenomener som skjer på ensemble-nivå. Man vil i prinsippet alltid kunne finne anekdotisk evidens som understøtter en gitt virkelighetsoppfattelse, men det betyr ikke at det er riktig. Det rasjonelle alternativet til å diskutere usikkerhet vil typisk være å formulere seg slik: "Hypotese 1 forklarer fenomenet X i 90% av tilfeller, mens Hypotese 2 forklarer fenomenet i 20% av tilfeller. Jeg er ikke sikker men derfor ser jeg en høyere sannsynlighet for at Hypotese 1 står fast"
Den andre, mer subtile feilslutningen i dette argumentet er post hoc-feilen. Post hoc består når man oppbygger en modell for å forstå et fenomen etter det har funnet sted. En utvidet del av dette er at når man endrer den originale forklaringen sin for å passe inn i evidens som motstrider den originale forklaringen. 1 Det er en hårfin forskjell mellom dette og den vitenskapelige metoden, som handler om å oppdatere troverdigheten av en hypotese basert på ny evidens. Forskjellen ligger i forkastelsen av den originale hypotesen - alt annet ville vært uærlig. Det er altså en stor forskjell i å argumentere på disse to måtene:
- Originalt standpunkt: Griser kan fly! Evidens: Griser kan hoppe opp til 70 cm. Oppdatert standpunkt: Som jeg sa, griser kan hoppe så høyt at det kan regnes som å fly.
- Originalt standpunkt: Griser kan fly! Evidens: Uendret. Oppdatert standpunkt: Griser kan ikke fly, men de kan hoppe over en halvmeter.
Her faller mange numerologiske og andre dogmatiske tenkere ut i den første rekken. Ikke så bra. Men er det et problem? Er det gode sider av denne dynamikken? Jeg har flere tanker om dette men enda ikke kommet til et punkt hvor jeg får formulert dem. Se frem til flere tankerike innlegg herfra.
Kjør debatt!
Sigmund Freud var kjent for dette.↩