M - SFEK 4: En varm og kald første advent
For første gang på en uke våkner jeg av meg selv. Det er første søndag i advent og klokka er blitt mange. Perfekt.
Kaffekoppen fylles opp mens jeg tenner adventslyset vårt. Det er lilla, så det må være Benedikte som har kjøpt det - hun elsker alt som minner om purpur. Mens jeg tenner det hører jeg en purring bak meg - Benedikte har klatret ut av sengen og sneket seg lydløst ut av rommet. Hun får en kopp kaffe mens desembersola lyser kollektivstua opp. Ægte julehygge.
Freden blir plutselig brutt av en langhåret mann ikledd et rosa håndkle.
"Skal du med ut og teste vinterbadet?"
Oliver, Lines kjæreste, har anskaffet en gigantisk balje for å isbade, og stilt den i bakgården, rett utenfor verandadøra vår. I følge ham trenger han ikke is på denne årstiden, da vannet holder 2 grader. Jeg kveler en øyeblikkelig trang til å ta på meg ullsokker, og reiser meg for å iaktta Olivers morgenritual. Bra det ikke er meg.
Etter et par minutters klynk kommer Oliver endelig opp fra balja, ristende. Han prøver å overbevise meg til å hoppe i, men jeg har heldigvis en god unnskyldning - jeg skal løpe en tur, så jeg vil ikke tulle med bena.
"Men du ved, det er perfekt for recovery?"
"Ja, det høres bra ut. Jeg hopper i når jeg kommer hjem, men dere er sikkert dratt da?"
"Sannsynligvis - man kan ikke komme for sent til svigerfamilien"
Takk og lov, da slipper jeg i dag, tenker jeg, og bestemmer meg for å ta en litt lengre løpetur idag. Kanskje ikke så bra for beina å løpe så mye, men isbading uten en badstue? Uaktuelt.
Halvannen time senere kommer jeg luntende hjem. Løpepartneren min var litt sliten etter julebord i går, så vi løp litt saktere enn jeg hadde trodd. For å være på den sikre siden, løper jeg en ekstra kilometer i parken utenfor. De har garantert dratt nå, tenker jeg. Jens sitter i kjøkkenet, og jeg aner fred og ingen fare, når plutselig
"Så var du hjemme ja! Perfekt timing, vi er akkurat på vei ut!"
Bork. Nå er det for sent. Jeg henter et håndkle, tar på flipflops, og biter tenna sammen. Vannet er ikke langt fra frysepunktet - nei, det er bare svalt.
Etter 2 isnende minutter stiger jeg opp igjen. Bena er kalde å ta på, men føles varme - det må være kuldesjokk. Jeg har hørt man fortsetter å svette i 10 minutter etter en løpetur, men i dette tilfellet er jeg tidlig ferdig. Oliver rekker med et håndkle og klapper meg på ryggen.
Bra det er et helt år til neste 1. søndag i advent.