M - SFEK 3: Stikk inn, stikk ut, stikk av
Jeg vrir nøkkelen i døra. Bare en rask tur hjem og så ut å løpe.
I går ble det litt senere enn planlagt på vinstuen, så jeg aksepterte tilbuddet om en sofa på den andre siden av byen. Om sykkelturen i morges var verdt det gidder jeg ikke engang tenke på. Livet er for kort for kontrafaktuelle bekymringer, sies det.
Jeg tar en rask banan for å fylle sukker- og elektrolytt-lagrene før joggeturen. Med denne formen tar det nok 2 timer for å løpe runden. Gidder jeg det her? tenker jeg, og drar frem telefonen for å tekste Rolf og si at
"Hej med dig, er du trukket i løbetøjet allerede?" kommer det fra en mannstemme jeg ikke kjenner helt igjen. Jeg titter opp og ser en 50 åring i baris - Lai, Benediktes kjæreste, har visstnok sovet over.
"Oi, hei Lai, lenge siden!"
"Ja. Men jeg går ind og sover lidt videre, det er for tidligt for mig."
Forsåvidt greit, jeg er fremdeles i ørska selv. PLING sier telefonen. Løber nu, har med en gel til dig. Ses om 2 skriver Rolf.
Nå er det for sent å gi seg.