M - Jabbsaftens selvreklame
Jeg rakk desverre ikke å skrive en post i går, fordi jeg var fanget i en veldig god samtale. I dag tenkte jeg å skrive litt om gode samtaler og hvordan man skiller en god og en dårlig samtale.
Ren anekdotisk evidens (erfaring) viser meg at det er noen fellesnevnere for gode samtaler.
Det første elementet av en samtale er at man får nye perspektiver på et eller annet tema. Det er dette som skiller en engasjerende samtale fra small-talk. Small-talk er dog ikke et onde i sin egen rett - hverdagslige samtaler har sin egen nytte i å knytte løse sosiale bånd og å finne innpass i en gruppe. Men som det engelske navnet tilsier, er det små samtaler, og typisk ikke engasjerende. For å skape engasjement kreves dybde, innsikt, eller en ny tanke - ofte, men ikke alltid, i form av uenighet. Det er, ironisk nok, derfor samtaler med fremmede kan være så givende - fordi de ofte har perspektiver man ikke har hørt før. 1
Et annet element av en god samtale er balanse - taletid og meninger bør være balanserte. Ikke for balanserte - taletid trenger ikke være akkurat 50-50 fordelt, men i stor grad bør tema og tid skifte for å tilgodese begge parter. Jeg har for eksempel en hypotese om at man blir bedre likt hvis man snakker mer. 2 Dette fordi man utleverer mer av seg selv og blir oppfattet som mer åpen. Min opplevelse er at med fremmede er pauser i samtalen ofte mer ukomfortable enn med nære venner eller familie, og man føle seg mer tilpass med en samtalepartner som minimerer ukomfortabel stillhet. 3
Det var mine raske tanker om samtaler med fremmede. Jeg tror jeg skal lese litt videre og skrive noe mer omfattende senere men vil gjerne høre Eiv sine tanker om en Jabbsafts selvopphøyelse.
Se for eksempel denne artikkelen om "dype samtaler" .↩
Rask litteraturskanning viser at det er noe støtte for denne hypotesen↩
Det viser seg også å være støtte for denne hypotesen.↩