E - Er slå-seg-på-låret morsomt i ferd med å dø ut?
Mags skriver i sitt bloggpost idag:
[Slå-seg]-på-låret moro kommer som regel av folk man kjenner som gjør dumme ting
Ironisk nok til tekstens budskap, minte det meg på en video essay jeg så på verdens største videodelingsplatform1 i nyere fortid. Den handlet om at serier idag, spesielt da ungdomsdramaer, ikke er like gjenkjennbart i dagens moderne skjermavhengighetsverden. Poenget til denne hobby videoskaperen, var altså at klassiske situasjons komedier, typ Seinfeld eller vår alles kjære How I Met Your Mother klarte i større grad å nå ut til målgruppen deres enn det ungdomsdramaer gjør idag2. Dette fordi de kleine og 'slå-seg-på-låret morsomme' vist i slike serier er nå stort sett motvirket av kommunikasjonsenhetene våre som alltid er på kropp. Når man kan få en rute beskrevet av visse karttjenester sliter man sjeldent med å ta bussen feil vei, eksempelvis.
Dette er jeg forsåvidt enig i. Større vestlige situasjonsbaserte serier beskriver generelt sett en verden uten smarttelefoner og 'mega kommunikasjon'. Modern Family beskriver stort set3 situasjoner uten smarttelefoner, i likhet med Breeders eller en rekke andre4. Også etter teknologiselskapenes korstog mot privatliv, fortsetter f. eks. HIMYM med å beskrive kleine situasjoner som kunne vært påvirket av vanlig moderne kommunikasjon. Ungdomsserier som Euphoria viser svært urealistiske tenåringssituasjoner, med ugjenkjennelige mengder(i hvertfall for de fleste av oss) dop, sex og alkohol. Her kan dette være en 'unnskyldning' til å ikke vise et realistisk telefonbruk. Nå har jeg heller ikke sett denne serien da, men dong er dong.
I Norge ser vi også dette, i storserien Side om Side på NRK. Her er hele plottet i episoder at Britt tar med seg noen greier til Lisbeth og Frode når de har planlagt noe helt annet5. På den annen side mener jeg at Skam er en ytterst god beskrivelse av ungdomstid med mobiltelefoni i sentrum. Her viser de på en realistisk måte hvordan ungdommer bruker sosiale medier i hverdagen, og i kjærlighet.
Da det kanskje er færre gode situasjonskomedier om samtiden, er det heller produsert en rekke historiske dramaer og serier, som tar for seg livet 'før i tiden'. Jeg har for eksempel nettopp sett ferdig Snowfall for andre gang, som er et drama om CIA-Crack på 80-tallet. Winning Time tok for seg livet til 80-talls NBA stjernen Magic Johnson. Serien Monsters som handler om livet til Menendezbrødrene før og under rettsakene har vært en storsuksess. På norsk sokkel har serien Makta, som tar for seg Arbeiderpartiet på 70-80 tallet vært en slager. I enda eldre trakter er jo House of the Dragon, og for noen år siden Game of Thrones serier satt i middelalderen.
Kanskje er vi bevisste på at denne overstimulerte verdenen vi lever i ikke er noe vi egentlig liker, men at vi lengter til en verden uten. Ja, det er gode historier so fenger seere, men det kan jo hende at det også tilfredsstiller en liten del av underbevisstheten vår som ønsker seg vekk fra dette jævla stimulihelvete. Mange retninger å gå her, gleder meg til å høre dine tanker Mags.