E - Diskusjon eller krangel
Nå er det jul, mellomste bror har vært hjemme en stund, familiefreden har tat kvelden og den hyggelige julestemningen har ankommet. Med det spør jeg, hvorfor krangler man?
Til å begynne med, vil jeg nok en gang etablere noen 'sannheter'. En diskusjon er en meningsutveksling. De retoriske appellformene brukt er hovedsakelig Logos, og litt etos. En krangel er en opphetet diskusjon, som ofte baserer seg mer på personlige konflikter en meningsutveksling. Her er Patos brukt i større grad. Dette skjer oftere i familier.
Fra diskusjon til krangel
Det der er ikke nødvendigvis sant
Hva vet vel du om det?
I en familie der sterke meninger, og det å uttrykke de blir satt høyt er det naturlig at diskusjoner kan oppstå. Begge parter mener noe om et tema, og er nysjerrige om hva den andre mener. Det er forsåvidt ingenting i veien med dette, og jeg vil til og med strekke meg så langt til at diskusjoner i vårt hjem kan bli oppfattet som en krangel sett utenfra1. Når det er sagt, er det likevel raskt at en av disse diskusjonene kan utvikle seg til en krangel. Når meningsutvekslingen tar seg opp, og den ene parten viser seg å være staere enn den andre, er det lett for frustrasjonen å sige inn.
Men du er da klar over dette?
Det er bare feil.
Nei, dette er anerkjente kilder.
Ja, og de er styrt av DingDongDei.
I et slikt senario, vil en frustrert sjel begynne å se etter mulige utveier, eller muligheter for å overtale den andre. Da konstruktiv og klar kildehenvisning ikke alltid fungerer, og Logos svikter, kommer Etos inn på banen. Her er det ofte at man kan vise til diverse grader eller erfaringer, eksempelvis "Jeg vet en god del om nanoteknologi, da jeg har studert det", eller "Jeg er ganske klar over hvor hardt man må trene for å bli verdens beste". Her kan ofte diskusjonen avsluttes, da den andre parten innser motstanderens kunnskap om temaet. Dersom diskusjonen heller fortsetter, kan, ikke må, den utvikle seg til en krangel.
I en krangel er det følelsene som står på spill, og Patos er den mest brukte appellformen. Dersom etos er i spill, er det kun for å konstatere motstanderens mangel på den. Målet med en krangel kan likevel være å overtale motstanderen, men man nruker heller følelsesmessige uttrykk, eller viser sin indre frustrasjon over motpartens stahet, uenighet eller ren og skjær idioti. Hvem det er som står for diskusjonens utvikling til krangel er ulik fra diskusjon til diskusjon. Det kan være den med seirende etos som frustrerer seg over at motparten ikke hører på, eller så kan det være den andre som irriterer seg over at den første ikke hører på. Det kan også være en blanding, eller den første som innser at den tar feil, men nekter å innrømme såpass.
Hvorfor blir det sånn?
I jula bruker man tid med mennesker man bryr seg om, og mennesker man ønsker det beste. Det er da ironisk at man begynner å krangle. Ironisk, men likevel forståelig. Man ønsker nok motparten det beste, og at dette ønsket strekker seg til at man ønsker at personen deler sitt eget syn, so naturligvis er det beste. Sterke følelser om den man prater med, og sterke følelser om temaet. En teskje stolthet, blandet med en aldri så liten dash overlegenhet, også er man i gang.
Avslutningsvis.
Nå er det snart jul, og på tross av alle krangler og oppblåste bagateller, er det deilig å vite at de man bryr seg om er nær. Man kan krangle, bli vanvittig sint, men likevel spise middag sammen ti minutter senere. Denne julen er det dessverre bare fire julestrømper, men tristheten for dette krymper i forhold til ønsket om det beste for sin kjære bror.
I vår kjære hytteliggende bok Norske Standarder beskriver de noe lignende om fylla-diskusjoner.↩