E - Drap, tyveri og krig. Kan det bli likar?
Dagens blogginnlegg er en meganørd hyllest til vår kjære barndoms-RPG, Skyrim. Hvor å begynne? Helgen er et godt sted. Man starter med å bli reddet av en drage, den første sett på tusenvis av år i disse trakter. Med en gang blir man slengt ut i valget i borgerkrigen, det "onde", kolonialistiske Imperiet, eller de frihetsforkjempende rebellene, "The stormcloaks".
Imperiet, som blir sett på som onde fra start,(mest fordi det er de som prøver å kappe av hodet ditt) ryster egentlig opp til en ny krig mot alvene, og ser på borgerkrigen som en unødvendighet. Rebellene, mener at landet Skyrim bør være forbeholdt, Nords, som er den lokale hvite befolkningen i landet. Dette setter en start for videre valg, der man kan velge å bli med i borgerkrigen på hver side. Man kan til og med bytte side tidlig i quest-historien, hvis man ønsker det. Moro å se hvordan Bethesda har klart å male en gjeng rasister som de "gode" i samtidens politiske bilde.
Det neste store valget man skal ta, er hvilken retning karakteren din vil gå. Skal vedkommende bli en klok og farlig magiker, en sleip og lur tyv eller den klassiske økse svingende vikingen. Man kan følge hovedplottet for å bli det mektigste mennesket på jorda, med en altoppslukende drage-kraft til å spytte ild, åpne himmelen, eller å kaste fiender. Hvis ikke kan man velge å bli en super-leiemorder, med en kraft til å lytte til de døde. Lederen for den farligste tyvebanden i landet, med politiske tråder i alle store byer, eller rektor for den prestigiøse magiske skolen i Winterhold. Det nydelige, er at med alle disse mulighetene, så kan du velge å ikke gjøre noen av de, og likevel ha en moro spillopplevelse.
Utrolig, hvordan det er mulig å bygge en så oppslukende spillverden, med en engasjerende historikk, til tider dype karakterer med spennende dialog og forståelige synspunkter. Dagens blogginnlegg er altså en hyllest til spillet som har drevet mamma til kanten av galskap, og gjort regnværsdager lyse. Et utall timer har blitt tilbragt å se på en donglebror spille eller å spille selv. Beviset ligger i de titalls forskjellige karakterene lagd av den gyldne trioen oppgjennom åra, og slitasjen på mammas psyke.